Hva skjer hvis en beboer ikke betaler felleskostnadene?

Hvem bidrar til felleskostnadene?

I boligselskaper er felleskostnadene som regel den eneste inntekten og fordeles på eierne i selskapet. Enkelte boligselskaper har også næringsseksjoner, som butikk, barnehage, kafé etc., og har leieinntekter fra disse i tillegg til felleskostnadene.

Hva går felleskostnadene til?

Felleskostnadene skal dekke løpende faste kostnader som forsikring, kommunale avgifter, strøm, samt trappevask, snørydding, vaktmestertjenester, forretningsførsel, revisor m.m. Beboernes innbetaling av felleskostnader er i de fleste tilfeller boligselskapets hovedinntekt.

Oppfølging av ubetalte krav

Hvis boligselskapet bruker en forretningsfører, er det som regel denne som sørger for oppfølging av ubetalte krav. Hos OBF er det selskapet Klare Inkasso som følger opp utestående krav på vegne av OBF og boligselskapet.

Godt å vite:

Det er inkassoloven og inkassoforskriften som regulerer purre- og inkassoprosessen.

Purring/inkassovarsel – første advarsel

Dersom et krav står ubetalt 14 dager etter forfall, får skyldneren tilsendt en purring som samtidig er et inkassovarsel. Denne har 14 dagers betalingsfrist.

Mange beboere skvetter når purringen/inkassovarselet dukker opp i postkassen. De tror at saken allerede har gått til inkasso siden det skumle inkasso-ordet står i overskriften, men et inkassovarsel betyr ikke at kravet har gått til inkasso ennå. Som ordet sier, er det kun et varsel, altså en advarsel. Betales inkassovarselet innen fristen, unngår skyldneren at saken går videre til inkasso.

Det påløper purregebyr for arbeidet med denne utsendelsen, og det er skyldneren som skal betale dette gebyret. Hvis det er flere eiere av samme bolig, får alle eierne tilsendt inkassovarsel, og alle må betale hvert sitt gebyr. Gebyrene skal dekke inkassoselskapets kostnader (ansatte, datasystemer, lokaler, kontorrekvisita, porto m.m.). Detaljer om størrelsen på inkassogebyrene er å finne på Finanstilsynets sider.

Det påløper også forsinkelsesrenter fra og med forfallsdato. Ved flere eiere, er det kun én som trenger å betale renter. Rentene blir deretter overført til boligselskapet.

Saken går til inkasso

Dersom inkassovarselet ikke blir betalt, går saken videre. Det som sendes ut nå, har ikke alltid ordet «inkasso» i overskrift eller øvrig tekst, derimot ordet betalingsoppfordring. Dette betyr at saken har gått til inkasso og er første steg i en inkassosak som kan utvikle seg til å bli svært alvorlig hvis skyldneren fortsatt ikke betaler kravet.

Betalingsoppfordringen har 14 dagers betalingsfrist. Gebyret som påløper, avhenger av skyldig beløp. Jo mer man skylder, jo høyere blir gebyret.

4-18-varsel – siste advarsel

Dersom betalingsoppfordringen ikke blir betalt, sendes det ut et varsel som har fått navn etter paragrafen som regulerer prosessen, nemlig § 4-18 i lov om tvangsfullbyrdelse.

4-18-varselet skal tydeliggjøre overfor skyldneren at det neste steget er å forberede saken til rettslige skritt. For beboere med utestående felleskostnader, betyr «rettslige skritt» tvangssalg av boligen.

Tvangssalg

Hvis skyldige felleskostnader med tilhørende gebyrer fremdeles ikke er betalt, blir det begjært tvangssalg av boligen. Boligselskapet er via legalpant alltid sikret dekning av utestående felleskostnader opp til 2 G (2 x 106 399 kr i 2021). Det betyr at utestående felleskostnader er det første som dekkes når leiligheten tvangsselges.

Inkassoselskapet tar ytterligere gebyrer når de iverksetter rettslige skritt. I tillegg påløper rettsgebyrer til det offentlige. Totalt kan det bli godt over kr 10 000 i gebyrer og renter, og alt må dekkes av skyldneren.

Godt å vite:

Forsinkelsesrenter til boligselskapet fortsetter å påløpe helt til kravet er betalt.

Sørg for sunn og solid økonomi i boligselskapet

Selv om boligselskapene er sikret gjennom legalpanten og slik sett sjelden taper penger, kan det være problematisk å ha mange beboere som unnlater å betale felleskostnader.

Som nevnt er felleskostnadene hovedinntekten til de fleste boligselskaper. Dersom det er mange beboere som unnlater å betale sin andel av felleskostnadene, kan boligselskapet i verste fall mangle penger til å betale regninger, låneavdrag, lønn til ansatte osv.

Det kan være lurt av styret å engasjere seg i arbeidet med å sørge for at alle betaler i tide, gjerne i form av direkte kontakt med de som stadig er på etterskudd.

Alle beboere bør få informasjon om konsekvensene av manglende betaling, og at manglende betaling ikke bare går ut over den enkelte boligeier, men at det også går ut over fellesskapet.